«Linjegjengen» har hovedansvaret for å vedlikeholde og reparere «fylkesveiene» i strømnettet. «Fylkesveiene» eller regionalnettet som det heter transporterer strømmen rundt i vår region fra nord til sør og øst til vest. Arbeidet «linjegjengen» og deres montørkollegaer gjør på strømnettet sikrer at vi har strøm til lys og varme i boliger og bedrifter hver dag. 

Luftig og meningsfylt jobb
Mads-Vegard Vold har under årets arbeid i vinterfjellet klatret opp i strømmaster, og ålt seg ut bakover på linen for å fikse kordelbrudd. Kordelene er de tynne trådene som en kraftline består av. De kan ryke og spinne seg opp. Stikker de tynne trådene ut, så kommer de lettere bort i andre liner og det fører til at strømmen faller ut. 
- Jeg synes at dette er en spennende del av jobben vi gjør. Feil må fikses uansett hvor de oppstår, for folk trenger strøm for at hverdagen skal fungere. Å jobbe ute i dårlig vær blir du på en måte vant med, forteller Mads-Vegard, som opplever at arbeidet er meningsfullt.
Hans jobb er blant de luftigste i regionen, særlig hvis kraftlinjene de jobber på står oppe på en høyde eller langs en fjord. 
- Hvis du har høydeskrekk så forsvinner den som regel raskt, for det er såpass mye klatring. Jeg var selv litt skeptisk i begynnelsen, men man lærer å stole på fallsikringsutstyret. Hvert år har vi også kurs og øver på nedfiring, forteller Mads-Vegard.
Det er gjerne de yngste montørene som klatrer mest, og dermed får kjørt seg mest fysisk. Men ansatte med lengst erfaring besitter mye kunnskap både om terrenget, spesielle forhold ulike plasser og strømnettet. Dette er en jobb det tar lang tid å komme godt inn i. Energimontør Håvard Kvia er en av dem som har vært lenge i jobben, og han forteller at de forsøker å legge arbeidet på vinterfjellet til uker med greit vær. 
- I år har vi likevel fått dager med så dårlig vær at det ikke var forsvarlig å gå ut. Vi har fått demonstrert viktigheten av å ha backup-plan. Siden helikopteret ikke kunne fyke, så måtte vi gå ned fra fjellet på truger. Med tung sekk brukte vi sju timer for å komme oss ned, forteller Håvard Kvia.

Viktig beredskap 
De årlige befaringene med snøskuter til de mest utsatte kraftlinjene er viktig også med tanke på beredskap. Montørene blir kjent med rutene de kan kjøre og hvordan snøen har lagt seg, dette er viktig kunnskap og erfaring med tanke på beredskap. I fjellet på begge sider av Lysebotn er det også regulerte vann, som det er viktig å ha kunnskap om. 

- Vi trener på å ta oss ned og opp fra regulerte vann, og følger særlig med på smale løp hvor isen kan være tynnere. Noen av de store vannene, kan være åpne på deler av vannet. Vi vet aldri når det blir nødvendig å rykke ut for å rette feil, hvor de oppstår eller hvordan været er. Derfor er det viktig å være godt forberedt for det meste. Dette arbeidet som utføres i vinterfjellet hvert år bidrar til at vi får kjenne på naturkreftene og bli kjent med området hvor vi må ferdes for å fikse feil, forteller prosjektleder Victor Wigdahl, som planlegger arbeidet som skal utføres.Dette støttes av Håvard Kvia. 
- Det er alfa og omega å reise opp hver vinter og arbeide i fjellet. Uten å ha kjennskap og erfaring med vinterfjellet, så er det ikke forsvarlig å reise ut for å rette feil ved strømbrudd. Du trenger kjennskap til hvor det kan gå snøskred, eller hvor det er utløp med tynn is og lignende, sier Kvia. 
Været i fjellet kan snu på minutter fra greit vær til skodde og mye vind. Med dårlig sikt er det utfordrende å kjøre snøskuter. Terreng som er flatt på kartet er det gjerne ikke lengre når det er mye snø, og hvordan terrenget endrer seg kan også variere etter vær og vind. 
- Det er viktig å fokusere på sikkerhet, trene godt og ha riktig utstyr. Derfor har vi alltid med fjellduk, truger, spader og annet utstyr med tanke på skred og evt skredsøk i tillegg til det vi trenger for å utføre selve arbeidet, forteller Victor Wigdahl. 
Lnett benytter droner for eksempel for å finne feil, men noen feil kan være veldig vanskelig å se på film eller bilder, og oppdages kanskje ikke før en montør har klatret opp i strømmasten og kommer tett på. Så langt er det ikke teknologi som kan overta for jobben en montør gjør ute med å reparere feil og vedlikeholde strømnettet. 
Våre hverdagshelter må fortsatt rykke ut i all slags vær for at vi skal få strømmen, og lyset tilbake.